Det første året foregikk Kongeskytingen mot en 15-delt bjørneskive av tre, hvor hullene ble plugget. I 1851 gikk man over til en 42", 9-delt jernskive med løs blink for 8 og 9. Traff man blinken, slo denne tilbake mot en fjær, hvor det var festet et lite flagg, som da sprang opp over kanten på skiven. Nå ble det også enstemmig vedtatt at:
"Den som skyter Kongegevinsten for en anden, bliver at honorere som Selskabets konge, medens Gevinsten bliver at levere Vedkommende for hvem der bliver skudt".
Altså var det ikke uvanlig i de tidlige år at andre skjøt for en i premieskytinger.
J. K Thesen har i Skarpskytens 85-års beretning skrevet om ritualet ved Kongeskytingen i de første årene, og disse avviker ikke vesentlig fra det som praktiseres i våre dager.
Kongeskytinen blir til.
Den 26. mai 1850 ble det bestemt at Skarpskyttens stiftelsesdag den 20. juli skulle feires med en festlig tilstelning
samt premieskyting. En komitè ble oppnevnt til å ta seg av dette, og allerede den 9. juni kunne den legge frem
følgende forslag med tegninger.
  1. Om gjenstanden, hvorpaa der skulle skydes, skal være stillestaaende eller bevægelig, hvilken første vedtoges mot 7 stemmer.
  2. Om tegningen skulde fremstille en fugl eller en bjørn. Den sidste antoges med 23 mot 2.
  3. Det ble vedtaget at bjørnen skulde være inddelt i 15 points.
  4. At der til 5. præmiers anskaffelse, samt øvruge udifter med bjørnens indretning tilveiebringes 25 Spd. som stilles til festkomitèens disposition, vedtoges enstemmig.
  5. At de ærede Medlemmer anmodes om at utbetale til selskabets kasserer saamange maaneders kontingent i forskud, som fornødiges for at skaffe den nævnte sum af 25 Spd. tilveie, antoges enstemmigen.
  6. Den der i 5 skud opnaaede høieste antal points, kaares til Bjørnekonge. Naar selskabet har faaet sin Bjørnekonge, skal han bære et Baand, som hænges over skulderen, sammenføiet ved hoften med en sølvplade, hvori selskabets emblemer bliver anbragte. Dette bånd skal forblive selskabets eiendom, og bæres paa stiftelsesdagen af kongen, indtil denne bliver afløst af den nye. Baandet anskaffes ag selskabets kasse
  7. Om den sølvplade, hvorpaa den vordende Konges navn indgraveres, skal bekostes af Kongen eller selskabet. Antaget at Kongen skal bestride denne udgift med 13 mod 11.
  8. Om den komitè som har fremlat forslagene idag, skal overtae ovennævnte og videre fornødne arrangements til festen, eller at en ny bliver at vælge. Den existerende komitè (d'Hrr. Knudssøn, Landsèn o West, samt suppelanterne d'Hrr. Schreiner og Arnesen) antages enstemmigen.
Endvidere gjorde formanden opmærksom paa, at komitèens suppleant Hr. Portrætmaler Arnesen velvilligen havde paataget sig at utføre det fornødne malerarbeide ved festen, hvilket tilbud med erkjendelse modtoges.

Søndag 21. juli ble den første Kongeskytingen holdt på Lindøya. Før skytingen begynte holdt våpenmesteren et "høist interessant og videnskabelig foredra", hvor han redegjorde for Selskabets virksomhet i det foregående år og oppmuntret medlemmene til å "binde an med bjørnen", som det var oppgaven å få bukt med.
    Skytingen hadde følende utfall: 1ste premie Herman West (konge).
    Etter at West var utropt til Bjørnekonge, bega medlemmene seg, - 27 i tallet, tilbords. "hvor der hele tiden hersket den største gemytlighet, begunstiet av det skjønneste vær".

Herman West.
Kongeskytingen på Lindøya
Festkomitèen mottok skytterne ved ankomsten til øya. I det samme kongen satte foten på bryggen, gikk salutten.
Så marsjerte man opp til skytterhuset hvor skyterne ordnet sine geværer og ammunisjon, hvoretter loddtrekningen
fant sted. Kongen skyter alltid som nummer èn.
Skytningen begynte med to prøveskudd etter opprop i "nedgangen", idet hver skytter kun skjøt ett skudd av gangen.
Etter de to prøveskudd innbød festkomitèen til en særdeles rikholdig frokost. hvis været var pent , ble den servert
i det grønne på et stort langbord med sitteplass for alle. Etter å ha styrket seg både vel og lenge med mat og drikke,
gikk man over til selve Kongeskytingen. Man fikk atter et prøveskudd til kontroll av at øye og sikter fremdeles var i
harmoni.
    Et kanonskudd forkynte første nedgangs begynnelse. Foruten av sekretær og et direksjonsmedlem, ble resultatene
også kontollert av et annet parti gjennom en stor kikkert.
    Skytningen foregikk også gammel tradisjon med 5 skudd på 150 alen mot to faste, 9-ringede jernskiver med
bevegelig blink, som viser flagg ved hvert treff i blinken (8 og 9). For hver nedgang ble det avfyrt et kanonskudd.
Etter tredje nedgang ringte formannen med en klokke for å samle alle skyttere, hvoretter antall poeng for de 4-5 beste
ble opplest. Det samme etter fjerde nedgang. Spenningen var nå stor da femte nedgang begynte, for ofte stod flere
med samme antall poeng, og siste skudd ble avgjørende.
    Før i tiden kunne det hende, at en sikker aspirant da med vilje skjøt dårliger for ikke å bli konge.
Kongeverdigheten medførte nemlig etter gammel tradisjon enkelte forpliktelser, bl.a. i form av champagne til middagen.
    Så ble den nye "Konge" kåret. Den slagne fikk sitt kongebånd fjernet. Den nye Konge knelte på en skammel og ble
iført båndet av formannen, som utropte ham til Konge, hvoretter hans skål ble drukket, ledsaget av det tradisjonelle
skarpskytter-hurraet.
    Festkomitèen innbød til en "vel arrangert" middag i skutterhuset, hvor der hersket den mest gemyttlige stemning
med taler og sang. De obligatoriske taler var for:
  • Norges Konge
  • Fedrelandet.
  • Skarpskyttens Konge.
  • Skarpskytten.
  • Forrige års beste skytter.
  • Æresmedlemmene.
    Før i tiden leiret man seg gjerne i det grønne, hvor det ble arrangert kappløp, man spente revekrok, kastet på
stikka o.l., mens det ble servert et glass rykende punsj til ettermiddagspipen. De nuværende skarpskyttere er
imidlertid ikke så humørfylte som den gamle garde og foretrekker et slag kort, hvilket er tillatt denne dag. Så dro
man om aftenen med dampskip for "over havet at vende tilbage til Fastlandet".
    Fra den første tid og utover var ankomsten til Lindøya nokså vanskelig. Man måtte ro fra og til byen. Den fast
ansatte båtfører, Paul Monsen, fikk for tur og retur 5 skilling pro persona. våren 1858 anskaffet selskabet 2
robåter, som ble rodd av anviserne. Medlemmene måtte betale fergepenger helt til januar 1863.
    Første gang man benyttet dampskip til Lindøya var på Kongeskytingen 19. juli 1887 - (damskibet "Dragen"). Etter
denne tid benyttet man dampskip til Kongeskytingen og avslutningsfesten.

Kilde: Skydeselskabet Skarpskyttens 150 års jubileumsbok.
Skarpskyttens bane på Lindøya i de første årene.